Nedi gata fra der vi bor er det et studio hvor de driver med pole dancing. Eneste grunnen til at jeg (og min kjære) egentlig veit om dette er fordi vi våkner hver lørdag morgen av en gjeng damer som går “woooooh!!!” ved jevne mellomrom. Fruen ble tildels griseforbanna en morgen, og toga ned for å finne ut hva i helv… det var som var grunnen for at dette skjedde hver lørdag før spurven fiser om morran.
Da hun kom tilbake var hun ikke spesielt mye blidere, og sa hun hadde blitt møtt av ett individ – og jeg siterer – “kledd i tanntråd” og stort glis som lurte på om hun var der for å være med på pole dancing. Nå, min kjære er verken feminist eller prippen. Virkelig. Vi har kjent hverandre i mange år nå, så jeg kan skrive under på akkurat dét. Men denne dagen, fremfor å komme og legge seg igjen, kom hun med en milelang triade om dette “nye” fenomenet.
Jeg for min del kommer under kategorien “det driter jeg i” men hun blei da temmelig hissig. “Ser jeg ut som en jævla stripper, eller?!” Hun sa også at vedkommende i tanntråd hadde svart henne, “Det er så empowering!” da hun hadde kommet med en syrlighet i respons på om hun var der for å danse og at “det er bra trening også så morro da!”
Vel kan min kjære være en furie uten like, men det er ikke ofte hun blir fornærma. Hun, som oppegående kvinne selv, mener at “å kalle dansing rundt en påla iført noe som bare kan beskrives som tanntråd og rope ‘wooo’ en lørdags morra er kanskje det minst ‘empowering’ kan jeg se for meg.”
Men for å ta ett konkret eksempel:
En venn av oss har ei venninne som begynte som step-aerobics instruktør. Det gikk ikke spesielt bra, så hun utvida med å undervise i pole dancing i tillegg – noe hun hadde tatt kurs i. Hun sa hun aldri ville gjøre annet enn å instruere, fordi det var så festlig å se hvordan kvinner ble empowered. (Dagens ord, der, altså!) Hun fikk satt opp en pole i leiligheten for å bruke den så mye som mulig, for egen del, ikke for en manns del. Hyggelig nok det, for all del, det er sikkert bra trening og alt det der.
Problemet var at som instruktør var det ikke spesielt mye penger som kom rullende, så hun vurderte ett tilbud fra en strippejoint som bare skulle være dansing på samme måte som hun var vant til, men ikledd noe mindre, pluss at det ville vært hyggelig om hun kunne ta av ihvertfall toppen, om ikke alt. Det var jo ikke lov til å ta på stripperne, så så farlig var det vel ikke? Nå skal ikke jeg si noe om hvor lenge hun holdt på med dette, men det hører med til historien at hun fikk diverse tilbud om et privat show. Hun argumenterte at hun bare var an empowered woman with a skill. Man må forsørge seg sjøl, osv. Man kan argumentere at hadde hun ikke kunnet dette hadde hun kanskje tatt ett nattskift på 7 Eleven isteden.
Hun gikk fra å være ihugga Greenpeace supporter på fulltid til å plutselig dukke opp i hotpants og utringninger til navelen – og gikk ikke av veien for å ta danserutinen sin på t-banen i rushtida. Hun har stilt opp for kalendere som etterhvert ble mer og mer avkledd, stilte opp på show hvor alle til stede fikk innsyn til det aller helligste…
Sist vi så henne satt hun og klaget over at hun var nå førti og klarte ikke å holde på en mann. Hun fikk nok tilbud, og de var interessert i en periode, men så forsvant de. Og hun skjønte ikke helt hvorfor. Hun skjønte heller ikke hvorfor eksene hennes ikke fikk lov av sine nye kjærester å ha kontakt med henne. På dette punktet hadde jeg øyekontakt med kjæresten til han som kjenner henne i utgangspunktet satt og blikket hennes sa mer enn tusen ord. Det hadde ikke gått meg hus forbi at da vi møttes tidligere på kvelden så hadde hun (pole danceren) slengt seg rundt halsen på kjæresten hennes og vært temmelig nærgående.
Jeg skjønner at jenter ikke synes det er videre festlig, fra noen. Stripper eller ikke. Nå sier ikke jeg at alle som begynner med pole dancing ender opp der, men som min kjære sier: “Det er større sjans for at man ender opp på et sånt sted om man innehar talentet de ser etter.”
Hva tenker andre om dette? Er det rødstrømpe å være imot det – eller er det greit å synes det ikke er kult? Som mann, er det greit at kjæresten din gjør det?



Det kommer mange innflyttere fra ikke-vestlige land og slår seg ned her i vesten - noen fordi de må, noen fordi de velger det selv, enkelte kan dra tilbake til hjemlandet men velger å la være. Noen av disse menneskene har absolutt ingen interesse i å integreres i landet de bor i.
Jeg har ikke blogga på ei stund, men da jeg leste